Hva er OCD?
For en som er rammet av OCD kan en vanlig hverdag være veldig forvirrende. OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en veldig ubehagelig og distraherende psykisk lidelse med tilbakevendende tvangstanker og -handlinger. Det er viktig å fastslå at OCD ikke er en sinssykdom, men for personen som lider av OCD kan det ofte føles som om man holder på å bli sinssyk.
Man kan være preget av både tvangstanker og tvangshandlinger, men noen opplever bare den ene formen. Men det mest sette er at begge problemene er i spill samtidig
Tvangstanker (besettelser) er ideer, mentale bilder eller impulser som oppstår i bevisstheten igjen og igjen på en ensartet måte. Det dreier seg oftest om frykt for å skade seg selv eller andre, frykt for smitte/kjemikalier, overdreven tvil og behov for orden/symmetri. Tankene er nesten alltid smertelig sjenerende og utrolig vanskelig å motarbeide.
Tvangshandlinger (kompulsjoner) og ritualer er tilbakevendende handlinger som utføres etter bestemte mønstre, ofte for å unngå en eller annen fryktet begivenhet og ofte drevet av tvangstanker. De hyppigste tvangshandlingene er vaske/rengjøringsritualer, kontrollritualer (sjekke), telleritualer og ordens-/symmetriritualer.
Slik starter OCD
OCD bryter oftest ut i de unge år, gjerne i tenårene, men kan oppstå i alle aldre. Alt fra små barn til eldre mennesker kan bli rammet av denne ubehagelige lidelsen.
Man vet ikke helt hvorfor lidelsen oppstår, men mye tyder på at en kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor hjernens serotonin balanse forstyrres, spiller en stor rolle.
Ved depresjon ser man også en forstyrrelse av hjernens signalstoff, serotonin, og derfor har man med stor suksess forsøkt å behandle OCD med såkalte lykkepiller, som også gis til de som er rammet av depresjon.
Kognitiv atferdsterapi har også vist seg effektiv i kampen mot OCD, og kombinerer man de to behandlingsformene, har man hatt gode erfaringer med å få lidelsen ned til et nivå hvor den kan håndteres.
Man må dessverre akseptere at OCD i dag er en kronisk lidelse, men med den rette behandlingen, og med pasientens egen innsats, kan mange oppleve å være helt symptomfrie i store deler av deres tilværelse. Flertallet blir ikke symptomfrie, men kan tross alt få så god kontroll over deres OCD, at de kan leve et helt normalt liv.
En liten restgruppe er ikke mottakelig for de behandlingsformene vi kjenner i dag, men det forskes intensivt på å finne en behandlingsform som passer til dem.